Frivillig arbeid i Loei!

Da vi kom til flyplassen i Saigon viste det seg at flyet vaart nok en gang var kanselert. Men siden vi skulle jobbe som frivillige dagen etter fikk vi komme med Thai air i stede. Timene foer avreise tilbrakte vi paa businessloungen paa flyplassen. Der spiste og drakk vi oss gode og mette:)
Da vi endelig var fremme i Bangkok maatte vi fikse en del ting. Fly til Krabi, transport til Loei (der vi skulle jobbe), sjekke ut hvor mye det kostet aa sende hjem baggasje... Og vi endte opp med fly til baade Krabi og Loei, og ikke minst fikk vi sendt hjem den ene sekken paa 30 kg!! Dette tok oss en del timer, saa da fant vi ut at det greieste var aa ta bussen til den andre flyplassen der vi skulle fly fra tidlig neste morgen.
Flyturen opp til Loei husker vi ikke engang, sovnet foer flyet lettet...saa sjokket da vi gikk av flyet var ikke rent lite! Flyplassen var paa str med husene vaare tilsammen...hehe..og stengte ca en halvtime etter at flyet landet. Fra flyplassen fikk vi haiket med noen av de som jobbet der, og ble kjoert til bussstasionen, som var moetestedet for campen. Der ble vi mottatt av en gjeng nysgjerrige menn, som antagelig ikke skjoennte hva vi gjorde der. Etter tre timer kom lederen og moette oss og de andre i gruppen. Det viste seg at vi bare var fem stykker som skulle jobbe. To fra Soer Korea, en fra Canada og oss to:)
Vi ble kjoert over en time utenfor byen til en liten landsby, der vi skulle tilbringe de neste to ukene. Nok et sjokk for oss, veldig primitivt i forhold til hvordan vi er vant til aa leve. Dusjen var to krukker med kaldt vann, doen et hull i bakken, aapent hus rett inn i stuen..og vi maatte sove med hodet mot et bilde sa Budda!

Etter vi kom oss over sjokkene viste det seg aa bli to uker vi sent vil glemme. Foerste uken var det ganske intensiv laering, men ikke alle var like interesserte. Noen var veldig interesserte i aa laere og ikke minst bli kjent med oss, og de kom til huset paa kveldstid. Den siste uken var det mer lek, og vi var bare sammen med barna (fra 6 til 20 aar). Noen av de eldste tok oss med ut for aa spise og drikke den ene kvelden! Det var veldig goey:) Vi drakk bak paa lasteplanet av bilen, syns vi ser det hjemme i Norge!!
Noen av barna ble vi veldig glad i. Saerlig Boss! En liten (men ganske stor..) gutt som bodde sammen med oss. Han var bare helt nydeilg! Det var egentlig ganske saa mange nydelige barn der, men de viste ikke saa mye takknemlighet som vi hadde trodd de kom til aa vise. Ikke foer den siste dagen i alle fall. Da fikk vi gaver og lykkebaand (en tradisjon fra det stedet vi var. Er bare en traadbit rundt armen..) og det var minst 40 barn som kom aa sa hade til oss paa bussstasjonen, og nesten like mange graat. Det var utrolig trist aa si hade, men vi skal helt sikkert tilbake aa hilse paa:)

"Moren" og "faren" vaar var veldig koslige, selvom de ikke sa et ord paa engelsk. Mor var utrolig morsom, gikk bare rundt aa tullet, og elsket aa dra opp stringen til Mette!
Lederen vaar var en soet thai jente paa 24 aar. Hun var ikke saa veldig serioes og ble gjerne med ut aa drikke litt paa kveldene:)
"Tiger" fra Canada var ogsaa 24 (tror vi..). Han var saann passe rar, men veldig hyggelig aa snakke med. Uheldig som han var mistet han all huden under foetten da han spilte fotball uten sko. Det resulterte i foerste tur til sykehuset!
U-jin fra Soer Korea var litt over 20 aar. Selvom hun var bedre i engelsk enn T-ho, ble vi egentlig ikke saa godt kjent med henne..men hun var en koslig jente som barna likte!
T-ho er ogsaa fra Soer Korea. Han er 20 aar og kan mest sannsynlig mer thai enn engelsk! Det var litt synd, for han var en veldig morsom gutt. Han var ogsaa sammen med oss to dager i Bangkok etter campen.
"Kokken" paa skolen er en av de soeteste i hele landsbyen. foerste dagen lagde hun kjempesterk mat, saa de neste 10 dagene bare lo hun da hun saa oss.
Munken som underviste barna da vi hadde fri var etterhvert en kaat munk, som vi lo mest av. Han kom med masse rare gaver som toalettpapir, en knasj gul shorts, haandkle, bilder av seg selv, og en liten hilsen til alle. han skrev at mette var hans soester og elsket Nadine. Altsaa en tvilsom munk i vaare oeyne!
"Laereren" kom med noe aa drikke eller spiste til oss hver dag, og viste hele tiden hvor takknemlig han var for aa ha oss der:)

Selvom vi ikke kan si annet enn at vi gledet oss til aa reise fra landsbyen, er vi utrolig glade for aa ha jobbet som frivillige! Dette har vaert en opplevelse for livet og vi vil aldri glemme det:)

Naa gaar turen videre til strand og slikking av sol (det trengs med tanke paa at vi har blitt like hvite som da vi reiste fra Norge)! Og paa torsdag kommer Lise og Ida og moeter oss paa Krabi! Det gleder vi oss masse til!

Haaper alt staar bra til med dere hjemme, vi savner dere, men om to uker er vi hjemme.. Tiden har gaatt saa utrolig fort!

Klem fra Bangkok :)